Hm--- begynner å få en snikende mistanke om at det bare er jeg som synes jeg er morsom og bryr meg om hva jeg driver med og sier.
;)
Litt sånn som Albert Åberg sier; "Alle tenker på seg. Det er bare jeg som tenker på meg." ;)
Husker jeg tok den veldig til meg når jeg var liten, og hang meg veldig opp i det at det jo da betø at Albert var som "alle" og bare tenkte på seg.
Mitt første møte med egoismen. Og mitt første intelektuelle forståelse av dobbeltmeninger og paradokser. Husker jeg også prøvde å forklare den til de andre på skolen, men den gikk dem hus forbi gitt;) Men det var ikke sånn at jeg da tenkte "å, så lur jeg er da!". Jeg tenkte tvert i mot at jeg var merkelig og rar. ;)
Men det har egentlig vært en veldig fin innsikt å ta med seg videre. Folk er som regel så opptatt med sin egen shit til at de legger merke til deg, og det kan tidvis være ganske greit.
Og tidvis ikke så innmari greit.
Uansett så er det fortsatt mange som ikke skjønner paradokset i Alberts utsagn. Jeg undres over de som kommer inn til meg til veiledning og som ikke skjønner at folk ikke tenker like mye på dem, som de gjør selv. Det var en svært engstelig student jeg måtte forklare (på en snill og vennlig måte selvfølgelig, tilpasset situasjonen) at UiA og administrasjonen dessverre ikke brydde seg om han møtte opp i timen eller ikke, så lenge han leverte eksamner etc. Vi bryr oss egentlig ikke så veldig mye med når eksamen blir levert heller. Eller om det knapt nok er ståkarakterer på den. Det skal rett og slett ekstremt mye til for at vi skal "bry oss" med, eller om (gjelder begge versjoner faktisk) studentene på den måten. UiA bryr seg nemlig også mest om seg selv.
Så lærdommen er kanskje at det ikke bare er mennesker, men også institutsjoner som er egoister?
