Føkkings tannlegen altså!
Her er storyen: Mine 4 visdomstenner har plaget meg fra tid til annen i løpet av årene og jeg har lagt merke til at tennene i underkjeven viser tegn til å bli presset ut. Ergo, tennene må ut. Jeg går til tannlegen og lo and behold, jeg som ikke har hatt hull siden grunnskolen har nå 3 stk. 2 stk i øvre venstre og en i nedre høyre.
Da er det jo bare å borre. Kræpp. Jeg ville jo bare ha ut visdomstenna! Menmen, jeg lefler opp med tusenlappene og tannlegen setter igang med borringen. Det viser seg at tennene mine reagerer dårlig på komposittfyllingen. Det verker og jeg kan ikke tygge og etter noen dager begynner det å ise også, men de første par dagene så er det dunkingen som er verst. Jeg får ny time for jeg tror fyllingen har falt ut, så vondt gjør det faktisk. Jeg våknet til og med om natten av verkingen. Tannlegen sjekker at fyllingen sitter som den skal og setter på litt fluor mot isingen.
2 dager senere ringer jeg og sier at det ikke er aktuelt å borre i den siste tanna på høyre side. Om jeg tar den også så vil jeg jo ikke klare å spise noe. Det er greit med slankekur altså, men... Tannlegen kaller meg heller inn samme dag siden jeg har så sinnsykt mye ising og det fortsatt er vondt i fyllingen. Fyllingen går og det blir satt inn en midlertidig. Dette var i går. Tannlegen ringer meg i dag igjen og jeg kan informere at det iser forbanna like mye. Jeg kan ikke drikke verken for varmt og i hvert fall ikke kaldt. Til og med lunket er for kaldt. Det å puste inn kald høstluft gjennom munnen er jo smertehelvete også. Så da sier hun at hun nok må rotfylle for hun må ha vært borti noen nerver.
Pokkers drittannlege. Jeg har faen meg hatt nesten perfekte tenner hele livet og så føkker hun det opp. F... F.... F.... F....!!!! - Ja, så sint blir jeg at profanitetene kommer på rekke og rad.
Nå må jeg altså lære meg å drikke med åpen kjeft slik at ingenting kommer på tanna. Ser skikkelig smart ut. Og jeg kan ikke spise brød med kjøleskap-kaldt pålegg. Ei heller puste med åpen munn mens jeg går ute. Det blir jo fint i månedene som kommer og kulda virkelig setter inn. Og tenk så gøy når jeg blir forkjøla og har tett nese. Tror ikke jeg klarer å holde pusten i de 15 min. det tar meg å gå til jobben altså.
Pokkers idiot-tannlege. Kræpp, kræpp, kræpp, kræpp!!!!
On the plusside så smaker den nye fyllingen av nellik, og det er egentlig en litt digg smak. Og som jeg oppdaget i sted hvor jeg fikk smake en liten sjokoladebit så er nellik og sjokolade en skikkelig god kombo. ;)
(Så kan man jo lure på hvordan jeg fikk disse tre hullene in the first place... sjokolade....hull....sammenheng? Nah!)
Thursday, October 14, 2010
Thursday, August 12, 2010
Monday, August 2, 2010
A new Heath Ledger?
Is it just me, or does Joseph Gordon-Levitt show Heath Ledger'esque qualities in "Inception" ? HOT! Very HOT! We like.
And the movie is really worth seeing. Its 2:28 h long, but you're at the edge of your seat the whole time so you don't really notice time passing. Brilliant movie, great actors. Really look forward to seeing Joseph more on the silverscreen. Huuuuunky!
Tuesday, April 20, 2010
Hvorfor solkrem?
De som har hatt en sommer med meg vet hvor opptatt jeg er av å bruke solkrem, og jeg har støtt på mange unnskyldninger på hvorfor man ikke skal bruke solkrem.
1. De kjemiske stoffene i solkrem er skadelig for kroppen.
2. Jeg er naturlig brun og trenger ikke høy solfaktor.
3. Jeg trenger D-vitaminene etter en lang vinter
Jeg ser også at folk gjerne ikke skjønner hva faktor 5 - 10 - 20 etc betyr.
For å få en oppklaring her har jeg tatt meg en tur inn på lommelegen.no http://www.lommelegen.no/php/print.php?id=787759 og lest hva de skriver om soling og solbeskyttelse, og forskning.no sin side http://www.forskning.no/artikler/2009/juli/225117.
Dette skriver lommelegen.no:
Solfaktoren angir hvor mange ganger lenger en kan utsette seg for sollys hvis en bruker preparatet i forhold til å ikke bruke det. En solfaktor på for eksempel 5 betyr at en kan være i sola fem ganger lenger enn uten solkrem og oppnå samme solingseffekt.
Det har vært spekulasjoner om helkroppssmøring kan medføre skadelig opptak (gjennom huden) av sinkoksid eller titaniumoksid, men dette er ikke tilfelle. Absorpsjonen av produktenes bestanddeler er begrenset og ufarlig. Solkremer som inneholder uorganiske filtre er generelt anbefalt brukt på små barn, da det sjelden forårsaker fotoallergiske eller fototoksiske reaksjoner i huden.
Hva er det optimale solbeskyttelsespreparatet?
Produktet skal ha høy SPF (minst SPF 15), beskytte mot UVA og UVB og ikke forårsake allergiske reaksjoner eller irritasjon. Preparatet bør være vannfast, fotostabilt og kosmetisk akseptabelt.
Det finnes ulike typer solbeskyttende produkter på markedet. Solbeskyttende gel gir ofte en kjølende bieffekt og er fin å bruke for de med fet hudtype. Det er viktig å være klar over at en gel kan virke irriterende på sensitiv hud. Lotions/kremer er mest brukt og ofte rimeligst.
Sololje er et annet alternativ og er lettere å påføre. Ulempen er at disse kan være klissete og vanskelig å påføre i tilstrekkelig mengde. I tillegg er de ofte dyre. Solspray er et godt alternativ til hårete hud, men kan være vanskelig å påføre i stor nok mengde. Sticks er svært nyttig på lepper, ører, øyelokk og kinn, særlig hos barn. Sticks er oftest ”water resistant”, men ofte nokså dyre og ikke egnet for helkroppssmøring.
Hvorfor bruke solkrem?
Solbeskyttelse forhindrer solbrenthet og skader på hudcellenes arvemateriale (DNA), og det utsetter aldring av huden. Forskning har vist at samvittighetsfull solbeskyttelse reduserer forekomst av hudkreft og andre hudproblemer.
Hva er riktig mengde solkrem?
En håndfull krem (rundt 30 gram) per helkroppssmøring anbefales. SPF 15 gir 93 prosent filtrasjon av UVB, og SPF 30 gir 97 prosent filtrasjon av UVB. Det finnes per i dag ikke tilsvarende klare retningslinjer for filtrering av UVA.
Hvorfor solvett?
Norge er på verdenstoppen når det gjelder forekomst av hudkreft i forhold til antall innbyggere. Medvirkende årsaker til dette er høy andel av nordmenn med lys hudtype og ufornuftige solingsvaner. Hudkreft kan forebygges ved å bruke solbeskyttende produkter og innføre gode rutiner ved soling. Kreftforeningen anbefaler følgende solvettregler:
1. Ta pauser fra solen – spesielt mellom klokka 12 og 15
2. Bruk klær, solhatt og solbriller som beskyttelse
3. Bruk solkrem med faktor 15 på ubeskyttet hud
4. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft
Men, så har vi en beskjed fra forskning.no. Her får vi beskjed fra en dansk forsker at det kan være nødvendig, om du sjeldent spiser fisk, kjøtt, egg og melkeprodukter å få inn noe tid med ubeskyttet soling for å få opp D-vitamin forekomsten i huden. Merk, det er da snakk om at om du fra før har ett dårlig kosthold hvor du ikke får i deg fisk, kjøtt, egg mv og at du da lider av D-vitaminmangel, at det kan være fordelaktig med NOE ubeskyttet soling. Merk også at du uansett får denne "ubeskyttede solingen" i ansiktet ditt hver dag ved at du ikke bruker ansiktskrem med solfaktor. Du får den også i løpet av lunsjen når du sitter ute i t-trøye og shorts og koser deg, når du tar en tur etter jobben etc. Det er MANGE tilfeller i løpet av en sommer hvor vi ikke har med oss solkrem som vi da er ubeskyttet. Så ikke bruk dette argumentet når du vet at du har en stor dag med masse sol foran deg. Det er ikke DA du skal droppe solfaktoren for å få opp D-vitamin forekomsten.
Husk uansett disse rådene, og det vil gå deg vel i mitt rike ;) (http://www.lommelegen.no/322189/soling-og-solskader-ii):
Start alltid solsesongen med høy faktor, gjerne faktor 15-20. Glem ikke å smøre på ørene, halsen og i nakken! Når du begynner å bli brun, kan du eventuelt redusere faktoren. Men, du bør øke den igjen når du har fått god farge. Husk at du blir brun også med høy faktor.
Smør rikelig og ofte, ca. hver andre til tredje time - særlig hvis du svetter mye og alltid etter bading dersom kremen du bruker, ikke er vannfast. Enkelte solkremtyper har gjort det enklere å sole seg fordi de beholder virkningen selv ved svetting, frottering og bading. Alle solkremer skal påføres en halv til en time før soling.
Begrens steketiden, du behøver ikke ligge flat i sola en hel dag i strekk, særlig ikke dersom du har dårlig grunnlag
1. De kjemiske stoffene i solkrem er skadelig for kroppen.
2. Jeg er naturlig brun og trenger ikke høy solfaktor.
3. Jeg trenger D-vitaminene etter en lang vinter
Jeg ser også at folk gjerne ikke skjønner hva faktor 5 - 10 - 20 etc betyr.
For å få en oppklaring her har jeg tatt meg en tur inn på lommelegen.no http://www.lommelegen.no/php/print.php?id=787759 og lest hva de skriver om soling og solbeskyttelse, og forskning.no sin side http://www.forskning.no/artikler/2009/juli/225117.
Dette skriver lommelegen.no:
Solfaktoren angir hvor mange ganger lenger en kan utsette seg for sollys hvis en bruker preparatet i forhold til å ikke bruke det. En solfaktor på for eksempel 5 betyr at en kan være i sola fem ganger lenger enn uten solkrem og oppnå samme solingseffekt.
Det har vært spekulasjoner om helkroppssmøring kan medføre skadelig opptak (gjennom huden) av sinkoksid eller titaniumoksid, men dette er ikke tilfelle. Absorpsjonen av produktenes bestanddeler er begrenset og ufarlig. Solkremer som inneholder uorganiske filtre er generelt anbefalt brukt på små barn, da det sjelden forårsaker fotoallergiske eller fototoksiske reaksjoner i huden.
Hva er det optimale solbeskyttelsespreparatet?
Produktet skal ha høy SPF (minst SPF 15), beskytte mot UVA og UVB og ikke forårsake allergiske reaksjoner eller irritasjon. Preparatet bør være vannfast, fotostabilt og kosmetisk akseptabelt.
Det finnes ulike typer solbeskyttende produkter på markedet. Solbeskyttende gel gir ofte en kjølende bieffekt og er fin å bruke for de med fet hudtype. Det er viktig å være klar over at en gel kan virke irriterende på sensitiv hud. Lotions/kremer er mest brukt og ofte rimeligst.
Sololje er et annet alternativ og er lettere å påføre. Ulempen er at disse kan være klissete og vanskelig å påføre i tilstrekkelig mengde. I tillegg er de ofte dyre. Solspray er et godt alternativ til hårete hud, men kan være vanskelig å påføre i stor nok mengde. Sticks er svært nyttig på lepper, ører, øyelokk og kinn, særlig hos barn. Sticks er oftest ”water resistant”, men ofte nokså dyre og ikke egnet for helkroppssmøring.
Hvorfor bruke solkrem?
Solbeskyttelse forhindrer solbrenthet og skader på hudcellenes arvemateriale (DNA), og det utsetter aldring av huden. Forskning har vist at samvittighetsfull solbeskyttelse reduserer forekomst av hudkreft og andre hudproblemer.
Hva er riktig mengde solkrem?
En håndfull krem (rundt 30 gram) per helkroppssmøring anbefales. SPF 15 gir 93 prosent filtrasjon av UVB, og SPF 30 gir 97 prosent filtrasjon av UVB. Det finnes per i dag ikke tilsvarende klare retningslinjer for filtrering av UVA.
Hvorfor solvett?
Norge er på verdenstoppen når det gjelder forekomst av hudkreft i forhold til antall innbyggere. Medvirkende årsaker til dette er høy andel av nordmenn med lys hudtype og ufornuftige solingsvaner. Hudkreft kan forebygges ved å bruke solbeskyttende produkter og innføre gode rutiner ved soling. Kreftforeningen anbefaler følgende solvettregler:
1. Ta pauser fra solen – spesielt mellom klokka 12 og 15
2. Bruk klær, solhatt og solbriller som beskyttelse
3. Bruk solkrem med faktor 15 på ubeskyttet hud
4. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft
Men, så har vi en beskjed fra forskning.no. Her får vi beskjed fra en dansk forsker at det kan være nødvendig, om du sjeldent spiser fisk, kjøtt, egg og melkeprodukter å få inn noe tid med ubeskyttet soling for å få opp D-vitamin forekomsten i huden. Merk, det er da snakk om at om du fra før har ett dårlig kosthold hvor du ikke får i deg fisk, kjøtt, egg mv og at du da lider av D-vitaminmangel, at det kan være fordelaktig med NOE ubeskyttet soling. Merk også at du uansett får denne "ubeskyttede solingen" i ansiktet ditt hver dag ved at du ikke bruker ansiktskrem med solfaktor. Du får den også i løpet av lunsjen når du sitter ute i t-trøye og shorts og koser deg, når du tar en tur etter jobben etc. Det er MANGE tilfeller i løpet av en sommer hvor vi ikke har med oss solkrem som vi da er ubeskyttet. Så ikke bruk dette argumentet når du vet at du har en stor dag med masse sol foran deg. Det er ikke DA du skal droppe solfaktoren for å få opp D-vitamin forekomsten.
Husk uansett disse rådene, og det vil gå deg vel i mitt rike ;) (http://www.lommelegen.no/322189/soling-og-solskader-ii):
Tuesday, April 13, 2010
Subscribe to:
Posts (Atom)