Oppgjør

Det farligste vi kan gjøre er å fordumme og stakkarsliggjøre Breivik og distansere hans oppførsel på en måte som fremmedgjør han ikke bare fra oss selv, men fra menneskelighet.  Ved å standhaftig holde ved at Breivik «bare er en galning», eller ett «monster», så glosser vi over det faktum at han har svært mange ideologiske meningsfeller. Breiviks tanker om Norge, innvandring og islam har sterk gjenklang i det norske folk. Hvor mange har vel ikke nå vært innom Fjordmann sine sider og lest, og nikket seg enige? Hvor mange har vel ikke ytret på sosiale medier og andre steder meninger av typen: «Norge er et multietnisk helvete. Snart er etniske nordmenn en minoritet, og dette komplottet må bekjempes. Islamisering og jihad pågår, og eliten hyller det.» http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/En-rettssak-bygger-pa-sannhet-Denne-uken-skjelver-den-6811063.html#.T5ZKy6uqDxc

Jeg ser i hvert fall dette hele tiden, på facebook, på debattsider. Mennesker som åpent sier «kall meg gjerne rasist», «stolt av å kalle meg nasjonalist» og lignende. De omfavner ideologien, og det kan de fordi det er så opplagt at de ikke er som Breivik. Breivik er ett monster, en gal mann. Ikke tilregnelig. Vi er ikke som han. Han er ett utskudd og ingen kan identifisere seg med han. Jo mer vi bortforklarer og rasjonaliserer vekk hans menneskelighet, jo større mulighet gir vi oss selv til å ytre rasistiske og hatfulle ord om islam, muslimer, innvandring m.m. For Breivik er først og fremst en gal barnemorder, en forvirret mann som ikke egentlig skjønner hva Knights Templar sto for, ikke egentlig skjønner hvordan samfunnet fungerer, og ikke egentlig har peiling på norsk historie. Han er en forvirret, utilregnelig gal mann med ett forkvaklet syn på verden, og har skapt sitt eget univers som ikke har noen gjenklang eller feste i den virkelige verden.

Han har ingenting med deg og meg å gjøre, for ingen av oss ville noen gang tenke på å drepe barn og voksne på den måten han gjorde. Han er ett utskudd i norsk historie, han er en landsforræder, og en som vi ikke ser på som vår like. Han har ingenting med oss å gjøre.

Men hva er forskjellen mellom han og «de vi er så redde for»? Dvs. terroristene. De ordentlige terroristene. Du vet, de med mørkt, langt skjegg og mørke øyne? Hvorfor er etnisk norske, blåøyde og blonde Breivik en gal, utilregnelig mann, mens de muslimske ekstremistene er akkurat dét, ekstremister. Mennesker. Ikke gale. Ikke utilregnelige. Mennesker.

I denne saken må vi klarer å skille mellom de utilgivelige handlingene som er så ufattelige og forferdelige at vi knapt kan utrykke det, og den ideologien som står som grunnlaget for handlingene. Og vi må tørre å innrømme at Breivik er som deg og meg. Ett tilregnelig menneske. En nordmann som utførte handlinger vi aldri ville fantasert frem i våre villeste mareritt, men på ett ideologisk grunnlag så veldig, veldig mange sier seg enige i.

For meg kan det se ut som om Breiviks plan har gått i oppfyllelse. Mine facebook venner henviser ukritisk til Fjordmanns nettsider, de hevder stolt «Kall meg gjerne rasist», eller «Jeg er nasjonalist, og stolt av det». Det er mulig de hadde gjort dette også før 22.07, men poenget er at den viktigste saken Norge står ovenfor nå ikke er rettssaken mot Breivik, han vil få sin straff. Den viktigste saken Norge står ovenfor nå er hva vi skal gjøre i forhold til de som stiller seg bak en slik ideologi.  Det er mange av dem, du kjenner nok flere, eller du er kanskje en av dem. Kan vi virkelig tillate en slik ekstrem fiendtliggjøring og fremmedgjøring av «de andre», når vi nå har sett hva det kan føre til?

Jeg tror ikke Breivik er unik. Jeg tror 22.07 kan skje igjen. Jeg tror vi må åpne øynene våre og se på han én gang til, og i stedet for å lete med lys og lykte etter alt som skiller han fra deg og meg så må vi være tøffe nok til å se hvor lik han er oss. Og ta oppgjør.