On the upside så ser jeg jo av bloggen at jeg ikke har vært syk siden den 26 mai og det er jo bra da. Always a silverlining om man gidder å titte. Og jeg skal jo drikke limemargaritas med jentene i morgen og det blir jo digg så det er en positiv ting til. Hva mer? Jeg er nærmest solbrun (Monica tanned som kona sier, dvs en gyllen rød med fregner, uten å være solbrent) og det er jo helt utrolig siden jeg bare har vært i sola 4-5 ganger og smørt meg med faktor 20 hver gang. Utrolig hvilken forskjell ett par somre i solen kan utgjøre altså. Jeg er virkelig imponert! Sola meg mellom 1650 og 1800 i går og fikk faktisk farge på magen, enda det var første dagen med sol der. Og igjen, med faktor 20 folkens!
Solfaktornazi jeg? Neeeida! Men det hadde vel alle vært om man bare gadd å bry seg med det faktum at det er i overkant av 2000 mennesker i norge som dør av hudkreft hvert år. Deriblant min morfar.
Skjønner ikke at folk tar mer ansvar ass. Er liksom om å gjøre å bli brunest raskest, er det ikke da bedre å få farge på en trygg måte gjennom å bruke høy solfaktor og da få en mer varig solfarge som ikke flasser av? Tar kanskje en uke eller to mer for å få maks fargen, men ærlig talt da, gjør det virkelig noe? Hva er det de tror at skjer liksom, om man ikke blir brun? Akkurat som om flassing og illrøde flekker er så sexy? Nei ærlig talt. Sol deg fornuftig og ta det du får. Og vær glad i kroppen din som den er sier nå jeg.
No comments:
Post a Comment